Teknologiblogg

Hundreogførti tegn i rampelyset

Gjesteblogg om Twitter, skrevet av Are Wold. Are er Seniorkonsulent i Capgemini og jobber til daglig som utvikler i NAV. Are er forøvrig en rutinert blogger og en aktiv meningsytrer på Twitter og andre sosiale medier

Som Twitter-bruker føler jeg meg iblant som en sjiraff skvist inn i en skikkelig liten Lada på den globale informasjonsmotorveien. Hvorfor det? Og hva skal man med et så ukomfortabelt transportmiddel? Jo, nå skal du høre.

En global tankestrøm
Trykk deg inn på http://search.twitter.com, og vips - du kan bade i hele verdens tanker. Millioner av nettbrukere skryter, drømmer, klager, jamrer, syter, gleder seg, krangler og forteller. Jeg kjenner ikke til noe som når opp til Twitter på dette punktet. Hva tenker verden om Jarlsberg, for eksempel?

I samfunnet vårt, hvor titalls millioner følger med på de samme begivenhetene samtidig, gir dette fascinerende muligheter. Jeg fulgte minnekonserten for Michael Jackson, der Brooke Shields holdt en følelsesladet tale hvor hun refererte til... "Den lille prinsen", Saint-Exupéry kjente barnebok?! Jeg lurte på om jeg hadde hørt feil, eller misforstått, men et kjapt søk på Twitter bekreftet at dusiner av andre TV-tittere verden over hadde gjort den samme observasjonen (og var like overrasket).

Gir deg tilgang til de enkeltmenneskene du er interessert i
Et sted i verden fins det garantert mennesker som er opptatt av akkurat det du brenner for - og med Twitter kan du får en kommunikasjonskanal til disse folkene, samt få med deg hva de sysler med og hvilke tips de har. Jeg er mobiltelefonentusiast, og hadde stort utbytte av dette i tiden før N97 ble lansert, da betatestere delte sine inntrykk over Twitter. Dette henger sammen med neste punkt:

Gir store selskaper et menneskelig ansikt mot verden
Enkelte firmaer bruker sine Twitter-feeds til å fortelle verden at de har lagt ut en ny pressemelding. Gjesp! Twitter kan være et konkurransefortrinn for selskaper når de bruker mediet som en selvstendig kommunikasjonskanal, hvor kunder kan ta kontakt og få svar på direkten, og "tilfeldige forbipasserende" kan se at selskapet har en personlighet i det offentlige rom. Et eksempel er OviByNokia, som opplagt er en aktiv satsning fra Nokias side om å være til stede og ha en egen stemme på nett. Twitter-strømmen er en blanding av produktinformasjon, tips til bruk av Nokias utstyr og svar på direkte spørsmål fra brukere.

Skiller "en du er venn med" fra "noen som ytrer noe interessant"
De fleste av oss er med i et sosial nettverk hvor "venner" kan spamme oss med mer eller mindre irriterende statusoppdateringer. Man kan jo ikke like godt bli uvenner med Kari selv om Kari forteller om alt for mye du overhodet ikke bryr deg om. Heldigvis har Facebook innført filtreringsfunksjonalitet, slik at du slipper å få statusoppdateringer, også fra de som er dine "venner" - men det å være venn på Facebook vil i seg selv implisere at du følger litt med på personen.

Twitter blander ikke kortene - her følger du noen fordi du er interessert i statusoppdateringene, og er du ikke interessert i dem, da følger du ikke med lengre. Enkelt og greit. Eller ikke? Prestisjen rundt det å ha mange followers, brukere som leser feeden jevnlig, kan spille inn - men dette kommer jeg ikke inn på her.

Er vidåpen
Twitter er åpent! Du kan lese en hvilken som helst twitter-strøm ved å gå inn på http://twitter.com/<brukernavn>. Twitter har mange API'er åpent tilgjengelig, så tredjepartsutviklere kan kjapt koble seg på og lage programvare for tjenesten. Motstykket for min del er Facebook, som i utgangspunktet kun lar venner se dine statusoppdateringer, og krever at du er medlem for å kunne være venn.

Dette er mange gode grunner til å bruke Twitter. La oss se på sjiraff i Lada-aspektene ved tjenesten...

Verdens største ekkokammer
Du har ikke brukt Twitter lenge før du lærer begrepet "RT", eller "retweet". Dette innbærer å ta en annens melding, skrive RT foran og så poste den på sin egen feed. Tanken er å spre det morsomme/interessante budskapet fra en du selv følger med på til dine tilhengere, slik at de får ta del i morroa. Problemet er at mange følger de samme menneskene, og det kan fort bli veldig mye retweets og lite original informasjon. Dette var lenge kun en konvensjon - Twitter har heldigvis begynt å anerkjenne det som en protokoll, og gitt deg muligheten til å se bort ifra retweets du mottar. Dette innebærer likevel duplisering av informasjon i stor skala.

Søppelpost!
Søker du etter informasjon om et produkt finner du masse, masse info - gjerne fra folk som vil selge det til deg, for en billig penge, og ikke mennesker som har brukt det og ytrer sin personlige mening. Spam-aspektet er også veldig tydelig i form av falske brukerkontoer, som opprettes kun for å spre reklame og gjerne abonnerer på dine poster (i håp om at du skal gjengjelde tjenesten og øke reklamens troverdighet.)

140 tegn
Det er dessverre mye som kan sies langt bedre på 250 tegn enn på 140 tegn. En tweeter må ofte kappe, slipe, knuse, komprimere og tråkke på budskapet for å få plass til det i én melding. Den beste løsningen er ofte å kutte ned på informasjonen - si mindre, men si det på en bedre måte. Personlig synes jeg denne grensen burde vært mer fleksibel - Facebook illustrer at det slett ikke er problematisk at brukerne kan få styre dette mer selv. Opphavet til 140-tegnsgrensen er teknisk - meldingene skulle passe inn i en tekstmelding.

Funksjonalitet? Hvilken funksjonalitet?
La oss ta et par eksempler. Twitter har kun to typer meldinger - en standard tweet og (føyd til forholdsvis nylig) retweeten. Når brukere fører direkte samtaler med hverandre henger ikke tweetene sammen på noe vis, og en samtale mellom to forskjellige personer jeg abonnerer på kan fort okkupere en stor del av statusoppdateringene jeg får fra Twitter.

Det er heller ikke noen mekanisme for å ytre deg om noens oppdatering uten å poste noe selv. Facebook har støtte for begge disse use casene - samtaler mellom to eller flere er faktisk gruppert i samtaler, og du kan trykke "Like" på poster du liker. "Like" gjør det mulig å vise at du har sett en post og synes om den med minimal innsats, og lar posteren vite at noen setter pris på aktiviteten.

En god del av funksjonaliteten Twitter mangler kan legges til ved hjelp av tredjepartsprogrammer, men dette gjør ikke jobben for mannen i gata hvis Facebook har alt innebygd og lett tilgjengelig.

Brukes til alt - av alle
Reklame. Nyheter. Personlig informasjon du helst ikke vil høre. Jobb-skryt du kunne klart deg foruten. Vitser. Tragedier. Alt sammen i 140-tegns informasjonsdæsjer. Ikke overraskende er resultatet kaotisk og håpløst ustrukturert

Hyperaktive brukere og bestemor lever i samme binge
Noen av twitrerne jeg setter mest pris på poster et par ganger i uka. Samtidig følger jeg brukere som spytter ut 20 tweets om dagen. Ikke overraskende drukner mine ettertenksomme venner ofte i all støyen fra de hyperaktive. For en ukes tid siden måtte jeg gi opp en av twitrerne jeg fulgte - det kom riktignok en skikkelig godbit omtrent hvert femtente tweet, men alt innimellom var støy, og det var ikke verdt det i lengden.

Konklusjon: Et unikt rot
Twitter et rot. Det er masse duplisert informasjon, og funksjonalitet er det lite av. Til personlig bruk (les: kommunikasjon med venner) har Facebook fullstendig overlegen funksjonalitet, og pakker dessuten statusoppdateringene inn i en helhetspakke Twitter er sjanseløs mot.

På jobben bruker en del av oss Yammer, en lukket og langt mer komplett tjeneste. Den kopierer funksjonaliteten fra Facebook, har noen godbiter i tillegg og er sperret, slik at den er mer egnet for internkommunikasjon.

Twitter har dog sin egen sjarm. Tjenesten er helt åpen og har brukere i bøttevis; alle er på Twitter. Jeg bruker Yammer til jobb, Facebook til venner, og Twitter når jeg vil si noe til verden. Åpenheten og den enorme variasjonen i brukere og bruksområder gjør Twitter til en slags standardprotokoll for hurtig kommunikasjon på nett, og gjør at jeg vil fortsette som bruker i internett-overskuelig fremtid.

Posted by Steinar Ardal on February 6, 2010

Viktige trender i 2010

Nå har vi lagt 2009 bak oss og gjør det beste vi kan for å komme tilbake til hverdagen etter en god julefeire. Starten på året brukes av mange til å legge nye planer og finpusse på sine strategier. I denne bloggen vil jeg trekke frem noen trender og temaer jeg mener vil være viktige i 2010 og som kan være til inspirasjon for deres virksomhet.

1. Cloud Computing
Dette var utvilsomt fjorårets heteste teknologitema, og vil trolig bli det i år også. Cloud Computing er fortsatt et område som er noe umodent og som mangler de helt store suksesshistoriene her i Norge. Jeg tror at mange virksomheter vil bruke 2010 til å eksperimentere teknisk med Cloud Computing. Samtidig er det viktig at organisasjonens forretningsmessige forståelse for dette området styrkes. 

Som jeg har kommentert tidligere handler ikke Cloud Computing om teknologi, men om hvordan din organisasjon kan utnytte den leveransehurtighet og fleksibiliteten som denne forretningsmodellen kan tilby.

2. Sosiale medier
Oppmerksomheten rundt sosiale medier eksploderte sist år, godt hjulpet av valget i USA (og kanskje vårt eget). Mest oppmerksomhet i media fikk trolig nykommeren Twitter. Men tross oppmerksomheten havner Twitter på en beskjeden 23. plass på Norges mest populære nettsider, mens storebror Facebook kommer på en solid 2. plass, kun slått av Google. Dette bekrefter den meget tydelige trenden vi har sett at sosiale medier har inntatt vårt dagligliv og ikke bare er noe fjortisene driver med. 

Utfordringen for virksomheter i 2010 er å definere hvordan de skal forholde seg til disse nye mediene. Noen vil trolig legge ned forbud mot bruk av denne typen nettsteder på arbeidsplassen, mens andre vil se mulighetene sosiale medier bringer med seg og vil hjelpe sine ansatte til å utnytte dette til noe positivt.

3. Open Source
Godt hjulpet av blant annet FriProg har Open Source kommet høyt opp på agendaen både i offentlig og privat sektor i de siste årene. Det er ikke lenger et spørsmål om man skal bruke Open Source, men hvordan. I dag finnes det Open Source-løsninger for alle deler av en IT-portefølje, da av noen ulik modenhet. 

Jeg mener det kun er et tidsspørsmål før store virksomheter kan nyttegjøre seg av kun Open Source-løsninger. Det som er viktig når man beveger seg inn i den retningen er å se på hvordan man forvalter livsløpet til denne typen løsninger og da spesielt hvordan man får nødvendig support.

4. Smidighet
For at man skal kunne utnytte de tre overstående trendene, må man ha en organisasjon som kan reagere og handle hurtig. Organisatorisk smidighet er spesielt viktig for å kunne utnytte de forretningsmulighetene som Cloud Computing kan gi. Innen programvareutvikling er dette er kjent begrep, godt ledet an av metoder som Scrum og XP, mens det for bedriftsledere nok er et noe ullent tema. 

Jeg tror en fornuftig aktivitet i 2010 vil være å sette seg inn metoder for å implementere smidighet høyere opp i organisasjonen og da kan Lean (best kjent fra The Toyota Way) eller Jugaad (nytt begrep fra India) være en god plass å starte.

5. Software Craftsmanship
Det er en ny bevegelse innenfor programvareutvikling, og den kalles for Software Craftsmanship. Smidig-bevegelsen sier ingenting om hva som forventes av oss som programvareutviklere; det handler om menneske, prosesser og holdninger. Software Craftsmanship går ut på å heve standarden på arbeidet som blir utført av programvareutviklere. Kort oppsummert: Det holder ikke å bare levere fungerende programvare innen tidsfristen, men kildekoden må være av høy kvalitet.

Smidig utvikling har i løpet av relativt kort tid etablert som ny beste praksis innenfor programvareutvikling og det er mye som tyder på at man nå er på toppen av hypen. Men smidig fokuserer lite på hvordan programvareutviklere jobber og selv om alle er smidige, kan man fortsatt lage dårlig kode som er vanskelig å endre og vedlikeholde. Jeg tror at vi i 2010 vil se økt fokus på Software Craftsmanship, spesielt siden det kan virke komplimenterende til smidig.

6. Tablet/lesebrett
Amazon har gjort Kindle tilgjengelig over hele verden, og i desember rapporterte Amazon om at de hadde solgt flere e-bøker enn papirbøker. Apple kommer til å lansere en egen tablet: iSlate. Jeg tror at disse aktørene i samarbeid med mediebransjen kan få til en god distribusjon av elektronisk innhold.

Vi kommer sikkert også til å oppleve og ta i bruk mange nye applikasjoner som gjør informasjon tilgengelig eller delbar. Utviklingsmiljøet på Apple-platformen har blitt veldig stort på grunn av iPhone, og det er grunn til å tro at denne utviklingen bare vil gå raskere og raskere. Vil 2010 bli året da næringslivet begynte å tenke på hvordan de kan dra nytte av en slik enhet?

Posted by Steinar Ardal on January 13, 2010

Erfaringer med Cloud Computing – Det handler ikke om teknologi

Denne høsten har jeg jobbet mye med Coud Computing - gjennom samtaler med kunder, i ulike foredrag, og i samarbeid med kolleger fra hele verden. Vi har sett på hvilke forretningsmuligheter skyen tilbyr. Dette arbeidet har vært utrolig inspirerende og lærerikt, og jeg ønsker å dele noen av mine erfaringer gjennom en serie blogger fremover. Nedenfor ser du en presentasjon som dekker de temaene jeg kommer til å skrive om fremover. Bruk det gjerne videre! I denne første bloggen vi jeg vise hvorfor Cloud er viktig for deg og din virksomhet gjennom å se på forretningsdrivere.

CloudComputing - The future is in the sky

Det handler ikke om teknologi
Jeg bruker alltid å starte foredrag og samtaler med kunder med at Cloud Computing ikke handler om teknologi, men det er en ny måte å drive din virksomhet på. Jeg fokuserer på 5 forretningsdrivere som er viktige for mange virksomheter og hvor Cloud Computing kan være et meget godt virkemiddel.

• Kostnadsreduksjon: Ved bruk av Cloud Computing betaler du for det du bruker og ikke for et mulig framtidig behov. En annen faktor til kostnadsreduksjon er at din virksomhet har mulighet til kjøpe tjenester fra hele verden - fra der de til enhver tid er billigst.
  
• Unngå kapitalkostnad: Med en prismodell hvor man betaler for bruk (pay as you go) kan din virksomhet flytte IT-utgifter fra kapitalkostnad til operasjonell kostnad. Dette er spesielt interessant i disse finanskrisetider og kan gi mulighet for starte nye prosjekter selv i dårlige tider.
  
• Leveransehurtighet: Tiden det tar å levere verdi reduseres kraftig. Har man et forretningsbehov, for eksempel et behov for en server, kan man kjøpe dette som en tjeneste Amazon WS og typisk redusere tiden fra bestilling til levering fra 4 uker til 4 minutter.
  
• Fleksibilitet: Tjenester levert gjennom skyen har tilsynelatende en utømmelig ressurs. Dette gir din virksomhet mulighet til å velge kun de tjenester du til enhver tid trenger, og gir fleksibilitet å skalere opp (og ikke minst ned) etter behov, uten å allokere dyr og unødvendig kapasitet i forkant.
  
• Grønn IT: Selv om det er et litt omstridt tema, så er Grønn IT viktig og det kan i fremtiden bli stilt strenge krav ved offentlige anskaffelser. En av de viktigste faktorene for Grønn IT er utnyttelse av datakraften på dine servere. Generelt sett er kapasitetsutnyttelsen og energieffektivitet bedre i store datasentre som leverer tjenester gjennom skyen og ved å bruke disse tjenestene kan din virksomhet få et lavere karbonfotavtrykk.

Min erfaring gjennom er at disse forretningsdriverne er relevante for både offentlig og private virksomheter og at de danner et godt utgangspunkt for å starte en samtale om hvordan Cloud Computing kan hjelpe. I neste blogg vil jeg dele mine erfaringer og tanker om hvor man skal begynne hvis man ønsker å forfølge denne muligheten.

Posted by Steinar Ardal on November 27, 2009

Twitter og Yammer revolusjonerer arbeidet

På søndag var det et intervju med meg og to av mine kollegaer i Aftenposten om hvordan vi bruker sosiale medier i jobbsammenheng. Vi har fått mange tilbakemeldinger på innholdet i artikkelen - noen gode, og noen mer kritiske. To innvendinger har vært at artikkelen var noe tynn og at dette kan minne om keiserens nye klær. Det er alltid morsomt med gode tilbakemeldinger, men det er først når man blir utfordret med konstruktiv kritikk at man prøver å se om det er noe som kan forbedres. Og siden vi lever i en Web2.0-verden kan jeg bruke bloggen til å utdype noen av utsagnene i artikkelen.

Keiserens nye klær
Jeg kan forstå at mange er skeptiske nyvinninger som Twitter og Yammer. Andre mener at disse nye sosiale mediene ikke representerer noe nytt. Verktøy som ICQ og Mirc dominerte tidligere på gutterommet og mange vil hevde at Twitter og Yammer er gammel teknologi. Dette kan jeg tildels være enig i, siden det fortsatt dreiser seg om å bruke digitale verktøy til å sende en form for meldinger mellom en eller flere parter. Men det som er så forskjellig i dag er hvordan vi bruker det - vi har endret atferd!

US Now Film

Filmen Us Now gir noen meget spennende eksempler bruk av sosiale medier og har virkelig fått meg til å innse hvilken kraft som ligger i disse nye verktøyene. Første del av filmen (1m 20sek) avsluttes med et utsagn fra Clay Shirky som har inspirert meg og mange andre:Revolution doesn’t happen when the society adopts new tools, it happens when society adapts new behaviours

Dette betyr det er ikke verktøy som Twitter og Yammer som i seg selv kommer til å revolusjonere arbeidet vårt, men det er hvordan vi bruker det. Vi må endre måten å tenke på, og har muligheten til å åpne opp for tanker og inspirasjon fra omverden, dele, kommentere og bygge på andres ideer, også utenfor våre organisatoriske grenser. Er dette keiserens nye klær - nei! For da Keiseren ble lurt av et par slue rådgivere, hører vi i dag på den gutten som avslører hele opplegget, og han gjør det via Twitter.

Sosiale medier er det som vil få oss ut av finanskrisen
Er dette virkelig nok til å få oss ut av finanskrisen, eller blir den for tynn? Jeg tror at det absolutt er verdt å utforske muligheten og se om det finnes noe som kan gjøre oss mer effektive. Nye arbeidsformer, hjulpet av innovativ teknologi, bidrar til dette. I lengden er det de bedriftene som ikke er redde for å adoptere nye løsninger og endre måten de arbeider på, som vil vinne.

Posted by Steinar Ardal on October 13, 2009

Private skyer

I forrige uke var jeg så heldig at jeg fikk reise rundt sammen med europasjefen for Amazon Web Services for å presentere Cloud Computing til store norske virksomheter. Det var utrolig lærerikt, hvor både jeg og de vi snakket med ble inspirert og fikk mange nye ideer til hvordan skyen kan brukes. Det som vakte mest oppsikt i løpet av de to dagene var onsdagens kunngjøring av Amazon sin nyeste tjeneste: Amazon Virtual Private Cloud (Amazon VPC).

Alle kan få en privat sky
Mange virksomheter har vegret seg for å ta i bruk tjenester fra skyen og har kanskje ønsket å bygge sin egen sky, noe jeg frarådet i en blogg før sommeren. Etter den siste nyskapningen til Amazon ser det ut til at jeg må gå tilbake på mitt råd: Nå kan alle få en privat sky!

Arkitekturdiagrammet viser hvordan Amazon's VPC gir deg en sikker bro inn i din egen lille bit at Amazon sin sky

På Amazon sin egen blogg beskrives Amazon VPC som en sikker og sømløs bro mellom en bedrifts eksisterende IT-infrastruktur og Amazon WS sin sky. En av de kundene vi snakket med i forrige uke uttrykte at dette var jo som å ha en magisk dør bakerst i datasenteret, som du kun betalter for når du går igjennom. Som med alle Amazon Web Services, er det ingen langsiktige kontrakter, leverandørlås eller up-front investeringer. Med denne tjenesten kan du dra nytte av de lave kostnadene og fleksibiliteten til Amazon WS, samtidig som du utnytter investeringene i virksomhetens ekskisterende IT-infrastruktur.

Den siste hindringen er borte
Jeg og flere med meg mener at denne tjenesten fra Amazon kan gjøre innføringen av sky-teknologi i store virksomheter enklere, selv om det fortsatt er noen som er skeptiske. Om dette var den siste hindringen for full omfavnelse av Cloud Computing gjenstår å se, men utviklingen på dette området går utrolig raskt og nye tjenester som løser tidligere hindringer vil bli lagt til fortløpende. En ting er sikkert: Cloud Computing må inn i IT-strategien for din virksomhet med en gang - om man velger å bruke den eller ikke vil bli et strategisk valg som vil få konsekvenser for din bedrift.

Posted by Steinar Ardal on August 31, 2009

Jeg vil ha en privat sky!

Sist CIO Forum var et klart bevis på at Cloud Computing er et brennaktuelt tema. Fortsatt er det flere luftige visjoner enn konkrete fakta som blir diskutert. En observasjon jeg har gjort meg er at overraskende mange ønsker sin egen sky og jeg vil i denne bloggenposten gi mitt syn på hvorfor dette er i mange tilfeller en dårlig idé. 

Hva er en privat sky?

For å kunne argumentere hvorfor jeg mener at private skyer ikke alltid er en god idé, må vi se på hva Cloud Computing er og hvilke egenskaper som kjennetegner en sky. Det finnes et utall definisjoner på Cloud Computing og jeg ønsker ikke å øke forvirringen ved å bidra med min egen tolkning, men ønsker å peke på de to jeg mener er mest aktuell og som gir en uavhengig og objektiv vinkling på dette temaet: 

• Det amerikanske instituttet for IT-standarder (NIST): NISTs rolle i cloud computing er å fremme effektiv og sikker bruk av teknologi innenfor staten og industrien ved å gi teknisk veiledning og fremme standarder. Dokumentet er kort, kun 2 sider, og fokuserer på å belyse de viktigste egenskapene, leveransemodellene (SaaS/PaaS/IaaS) og distribusjonsmodellene (Private/Community/Public/Hybrid) for Cloud Computing.
• Open Cloud Manifesto: Et manifest som inneholder en felles erklæring om prinsipper og intensjoner for Cloud Computing leverandører og forhandlere. Dette er er et bra dokument og omhandler i stor grad det samme som det første, med noen gode og praktiske kapitler om utfordringer din virksomhet vil så overfor ved innføring av Cloud Computing.   

Så tilbake til spørsmålet stillt i overskriften: Hva er en privat sky? Både NIST og Open Cloud Manifesto understreker at det eneste som skiller en privat sky fra en offentlig, er at den private er under organisasjonens kontroll og ikke er tilgjengelig for offentligheten. Det betyr at hvis din virksomhet har ambisjon om å bygge en privat sky må IT-avdelingen tilby selvbetjening av alle servere, lagringsplass og tjenester, samt ha evnen til å drifte en infrastruktur som kan skaleres til det uendelige og som overvåker og optimaliserer seg selv. Er dette virkelig nødvendig?  

For de fleste organisasjoner vil dette bety store investeringer både i infrastruktur og arbeidskraft, noe som for flertallet av virksomheter ikke finnes rom for i dag. Dette går i imot tanken om at Cloud Computing skal gi deg fleksible betalingsmodeller, hvor din virksomhet betaler kun for bruk og dermed unngår store kapitalutgifter. Trolig vil enkelte virksomheter etterhvert hevde at de har private skyer, men jeg har liten tro på jeg vil finne mange gode eksempler som oppfyller de viktige egenskapene definert av NIST og Open Cloud Manifesto. 

Alternativer til private skyer

Så, hva gjør vi når offentlige skyer som Amazon Web Services ikke vil passe vår bedrift og en privat sky ikke er mulig å realisere? En modell som jeg tror vi vil se eksempler på er Partner Clouds eller Community Clouds. Denne typen skyer er delt av flere virksomheter, altså ikke privat, men heller ikke tilgjengelig for den allmenne offentligehten. Her kan virksomheter få tilfredsstilt spesielle, men felles, behov rundt sikkerhet, personvern, datalokasjon og andre lokale eller regionale reguleringer. Eksempler vil kunne være skyer for stat og kommune, skole, helse, bank, shipping og handel. Her vil investeringen kunne deles slik at man reduserer kapitalbehovet til et akseptabelt nivå og man har mulighet til å oppnå den fleksibiliteten og selvbetjeningen som Cloud Computing lover. 

Oppskrift på private skyer

Hvis du fortsatt mener at din bedrift behøver en privat sky, så er mitt råd å bygge den ved hjelp av standarder for å få kunne eventuelt utnytte andre skyer senere. NASA har bygd sin NEBULA Cloud til å være kompatibel med Amazon WS ved å bruke Eucalyptus, et Open Source Cloud Computing software. På denne måten kan NASA flytte data og tjenester fritt mellom sin private sky og Amazon EC2 og S3, og kan dermed unytte det beste av 2 verdener. Dette vil være en av de mest kritiske suksessfaktorene for å kunne hente inn igjen investeringen og ikke mist for å unngå en kostbar leverandørlås. 

Valget er ditt

Som eksempelet med NASA viser er det fullt mulig å lage en privat sky, men jeg tror at de fleste virksomheter ikke har behov for fleksibiliteten som en privat sky gir. Investeringen som må til for å oppnå den fleksibiliteten og den høye graden av selvbetjening er rett og slett for stor i dagens marked. De fleste virksomheter vil klare seg fint med å fortsette å fokusere på virtualisering, god prosjektstyring og effektiv ressursallokering.

Posted by Steinar Ardal on June 15, 2009

10 råd fra Obama om åpen kommunikasjon

På årets NOKOS-konferanse har Capgemini fått ansvar for å holde et seminar om Sosiale medier i rommet mellom borger og offentlig sektor. I tiden frem til konferansen vil jeg blogge om temaer jeg mener er viktig for denne debatten og håper dermed å kunne bidra til at innholdet på seminaret blir skapt ved hjelp av deling, åpenhet og medvirkning. På fjorårets konferanse holdt jeg innlegget Smil! Du er på Facebook – Sosiale nettverk som portal for offentlig sektor, hvor jeg belyste noen av de grunnleggende prinsippene omkring sosiale nettverk og noen tanker om hvordan sosiale medier kan brukes av det offentlige.

Siden den gang har det skjedd utrolig mye. Vi har sett flere initiativer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som tar inn over seg de nye trendene for deling, åpenhet og medvirkning som Web 2.0 fører med seg. I fjor høst kom rapporten eBorger 2.0, som tok for seg hvordan staten må bruke delingskulturen på Internett. Rapporten er utarbeidet av SINTEF og konkluderer med at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere, heller enn passive mottakere av informasjon.

Nå har FAD et utkast til ny kommunikasjonspolitikk ute på høring, der de følger anbefalingen presentert i eBorger 2.0 og fått med viktige elementer fra delingskulturen. Forslag til ny kommunikasjonspolitikk bygger på følgende fem prinsipper:

1. Åpenhet: I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten fremstå åpen, tydelig og tilgjengelig.
2. Medvirkning: Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester.
3. Nå alle: Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte.
4. Aktiv: Staten skal aktivt og i tide informere innbyggerne om deres rettigheter, plikter og muligheter.
5. Helhet: Statlige virksomheter skal samordne sin informasjon.

Statens kommunikasjon skal preges av åpenhet, og vi skal gå i dialog med innbyggerne på tjenesteutvikling og politikkutforming. Vi må legge til rette for demokratisk deltaking og samfunnsdebatt. Skal vi involvere, må vi være der folk er. Det betyr at vi må ta i bruk nye medier og bruke et språk som er lett å forstå, sier Fornyingsminister Heidi Grande Røys

Dette er meget spennende tanker fra Fornyingsministeren, og som inspirasjon til videre arbeid kan vi ta med oss 10 råd fra Obama om åpen kommunikasjon:

Ten Measures for Transparency Success

Jeg fant denne videoen presentert i en kollegas blogg. Den skisserer hva som skal til for at Obamas forpliktelse til åpen kommunikasjon skal bli en suksess:

1. Åpne data: Gjør det offentliges data mer åpen og tilgjengelig på alle nivåer i administrasjonen.
2. Offentlige utgifter: Gi informasjon om hvordan staten bruker skattebetalernes penger.
3. Offentlige anskaffelser: Hvordan bestemmer det offentlige hvor pengene går, hvem som får dem, hvordan de brukes og hvilke suksesskriterier som gjelder.
4. En portal for offentlige henvendelser: Det bør være et sentralt register på alle henvendelser om informasjon fra borgerne til det offentlige. På denne måten kan man i sanntid følge med på hvilke henvendelser det offentlige mottar og hvor fort de svarer på dem.
5. Distribuert datalagring: Det offentlige må sikre at data er lagret flere steder i tilfelle naturkatastrofer eller terrorangrep.
6. Åpne møtekalenderen: Møtekalenderen til myndighetene bør publiseres, slik at alle kan følge med hvem som møter hvem og hvem som påvirker hvem.
7. Åpen forskning: Forskning finansiert av det offentlige bør publiseres i beta-form og ikke holdes tilbake til den er i endelig versjon.
8. Åpen datainnsamling: Det offentlige bør informere om hvordan informasjon samles inn og hvor disse dataene kommer fra. På den måten kan borgerne kommentere metodene som er brukt og gi tilbakemeldinger om forbedringer.
9. Direkte tilgang til statsministeren: Det bør etableres et medium der publikum kan stille spørsmål direkte til statsministeren.
10. Søkbar og tilgjengelig informasjon: Hvis offentlig informasjon blir gjort søkbar og tilgjengelig vil det offentlige komme langt i å nå alle målene skissert ovenfor.

Ble du inspirert og ønsker å delta i debatten kan du kommentere på denne bloggen eller tvittre meg, FAD og NOKIOS. Det viktigste er at vi som borgere viser at vi er mer enn passive mottakere av informasjon og at vi deltar i denne spennende debatten.

Posted by Steinar Ardal on May 22, 2009

La de ansatte bruke Facebook på jobb

Sosiale medier har tatt steget fra å være et tenåringsfenomen til å bli allemannseie og er nå på full fart inn i bedriftene. Så, akkurat som for noen år tilbake da bedriftene måtte finne ut hvordan de skulle håndtere e-post, må de finne ut hvordan Facebook, Twitter, LinkedIn og andre nye medier skal håndteres.

Noen bedrifter velger å håndtere dette nye fenomenet med forbud, noe jeg personlig mener er en feil strategi. En mer konstruktiv fremgangsmåte er å gi dine medarbeidere retningslinjer og prinsipper for bruk av de nye elektroniske mediene. Sosiale medier, brukt riktig, stimulerer til innovasjon og åpen kommunikasjon med omverdenen.

Bedriftens omdømme er avhengig av meg
Mange hevder at med sosiale mediers inntreden har skillelinjen mellom privatlivet og jobb blitt mer diffus, noe som helt klart kan skape utfordringer. Det jeg gjør på Facebook i min fritid, knyttes raskt opp mot meg som ansatt i et firma, siden jeg er venn med mange av mine kolleger, og jeg i tillegg tilhører Capgemini-nettverket. En ubetenksom kommentar på Facebook kan få konsekvenser for mitt selskaps omdømme og kan i enkelte tilfeller være en sikkerhetsrisiko for din virksomhet.

Denne problemstillingen er det meget viktig at bedriftene tar inn over seg, og som ansatt er det viktig å ha i mente at privat atferd på sosiale nettverk ikke alltid er en privat affære.

Hvorfor sosiale medier i bedriften?
Sosiale medier er kommet for å bli, og vil føye seg inn i rekken av digitale hjelpemidler vi i dag ikke kan leve foruten. Ved riktig bruk av sosiale medier av din bedrift og dine arbeidstakere vil du skape en arena for åpen og innovativ kommunikasjon mellom bedriften, medarbeidere og kunder. Dette styrke ditt firmas merkenavn, som igjen tiltrekker seg nye medarbeidere og nye kunder.

Personlig har jeg hatt nytte av sosiale medier ved flere anledninger. Jeg har for eksempel et Twittersøk gående på TweetDeck, på temaer som jeg til enhver tid jobber med. På denne måten har jeg fått tilgang til mye interessant informasjon som jeg har brukt direkte inn i min jobb. På den måten gjør jeg en bedre jobb, noe som min bedrift uten tvil har nytte av!

Ta bevisste valg
Mitt hovedbudskap til deg som privatperson er at du ikke er helt privat når du er på sosiale medier; din arbeidstaker er også din venn! Til deg som beslutningstaker i bedriften vil jeg oppfordre at dere lager retningslinjer og prinsipper for åpen og konstruktiv kommunikasjon på sosiale medier, og utarbeider policy for bruk av sosiale medier heller enn å lage et forbud.

Posted by Steinar Ardal on May 11, 2009

Arbeidsplassen blir sosial

Vi kjenner alle sosiale nettverk som Facebook, LinkedIn og Twitter, og har trolig brukt en eller flere av disse applikasjonene privat. En gryende trend innenfor arbeidslivet er at disse og andre lignende sosiale verktøy har begynt å gjøre seg gjeldene på arbeidsplassen. Forrester spår at sosiale nettverk vil ha størst innvirking på måten vi samarbeider på i fremtiden, og at den kulturelle motstanden mot denne typen verktøy omsider vil brytes ned. Sosiale nettverk skaper frihet for enkeltpersoner og organisasjoner til å utvide sin horisont og samarbeide med verden utenfor. Dette åpner opp en lang rekke muligheter for økt verdiskaping og innovasjon.

Før påske skrev vår Globale CTO i Capgemini en blogg om Yammer, ett sosialt nettverk og microbloggingsverktøy for internt bruk i en organisasjon. Han bruker følgende analogi for å forklare hva microblogging egentlig er og hvordan vi kan dra nytte av den:

• Web 1.0 ga oss tilgang til innholdet. Vi lærte ganske raskt å bruke søkemotorer for å finne det innholdet vi er ute etter, og hvis vi ønsket å holde oss oppdatert på noen spesifikke websider satte vi opp en RSS-feed.
• Web 2.0 gir oss tilgang til personer. Vi lærer å bruke sosiale nettverk til å finne personer med interesser eller erfaring vi er ute etter. Når vi finner dem, ønsker vi å etablere noe tilsvarende en RSS, og det er microblogging.

Jeg er selv en aktiv bruker av Yammer og tror vi kun har sett starten på noe større. I forrige uke hadde jeg en samtale på Yammer med vår Globale CTO, og vi er nå venner. For meg har arbeidsplassen blitt sosial!

Posted by Steinar Ardal on April 28, 2009