Teknologiblogg

Gjesteblogg om Twitter, skrevet av Are Wold. Are er Seniorkonsulent i Capgemini og jobber til daglig som utvikler i NAV. Are er forøvrig en rutinert blogger og en aktiv meningsytrer på Twitter og andre sosiale medier

Som Twitter-bruker føler jeg meg iblant som en sjiraff skvist inn i en skikkelig liten Lada på den globale informasjonsmotorveien. Hvorfor det? Og hva skal man med et så ukomfortabelt transportmiddel? Jo, nå skal du høre.

En global tankestrøm
Trykk deg inn på http://search.twitter.com, og vips - du kan bade i hele verdens tanker. Millioner av nettbrukere skryter, drømmer, klager, jamrer, syter, gleder seg, krangler og forteller. Jeg kjenner ikke til noe som når opp til Twitter på dette punktet. Hva tenker verden om Jarlsberg, for eksempel?

I samfunnet vårt, hvor titalls millioner følger med på de samme begivenhetene samtidig, gir dette fascinerende muligheter. Jeg fulgte minnekonserten for Michael Jackson, der Brooke Shields holdt en følelsesladet tale hvor hun refererte til... "Den lille prinsen", Saint-Exupéry kjente barnebok?! Jeg lurte på om jeg hadde hørt feil, eller misforstått, men et kjapt søk på Twitter bekreftet at dusiner av andre TV-tittere verden over hadde gjort den samme observasjonen (og var like overrasket).

Gir deg tilgang til de enkeltmenneskene du er interessert i
Et sted i verden fins det garantert mennesker som er opptatt av akkurat det du brenner for - og med Twitter kan du får en kommunikasjonskanal til disse folkene, samt få med deg hva de sysler med og hvilke tips de har. Jeg er mobiltelefonentusiast, og hadde stort utbytte av dette i tiden før N97 ble lansert, da betatestere delte sine inntrykk over Twitter. Dette henger sammen med neste punkt:

Gir store selskaper et menneskelig ansikt mot verden
Enkelte firmaer bruker sine Twitter-feeds til å fortelle verden at de har lagt ut en ny pressemelding. Gjesp! Twitter kan være et konkurransefortrinn for selskaper når de bruker mediet som en selvstendig kommunikasjonskanal, hvor kunder kan ta kontakt og få svar på direkten, og "tilfeldige forbipasserende" kan se at selskapet har en personlighet i det offentlige rom. Et eksempel er OviByNokia, som opplagt er en aktiv satsning fra Nokias side om å være til stede og ha en egen stemme på nett. Twitter-strømmen er en blanding av produktinformasjon, tips til bruk av Nokias utstyr og svar på direkte spørsmål fra brukere.

Skiller "en du er venn med" fra "noen som ytrer noe interessant"
De fleste av oss er med i et sosial nettverk hvor "venner" kan spamme oss med mer eller mindre irriterende statusoppdateringer. Man kan jo ikke like godt bli uvenner med Kari selv om Kari forteller om alt for mye du overhodet ikke bryr deg om. Heldigvis har Facebook innført filtreringsfunksjonalitet, slik at du slipper å få statusoppdateringer, også fra de som er dine "venner" - men det å være venn på Facebook vil i seg selv implisere at du følger litt med på personen.

Twitter blander ikke kortene - her følger du noen fordi du er interessert i statusoppdateringene, og er du ikke interessert i dem, da følger du ikke med lengre. Enkelt og greit. Eller ikke? Prestisjen rundt det å ha mange followers, brukere som leser feeden jevnlig, kan spille inn - men dette kommer jeg ikke inn på her.

Er vidåpen
Twitter er åpent! Du kan lese en hvilken som helst twitter-strøm ved å gå inn på http://twitter.com/<brukernavn>. Twitter har mange API'er åpent tilgjengelig, så tredjepartsutviklere kan kjapt koble seg på og lage programvare for tjenesten. Motstykket for min del er Facebook, som i utgangspunktet kun lar venner se dine statusoppdateringer, og krever at du er medlem for å kunne være venn.

Dette er mange gode grunner til å bruke Twitter. La oss se på sjiraff i Lada-aspektene ved tjenesten...

Verdens største ekkokammer
Du har ikke brukt Twitter lenge før du lærer begrepet "RT", eller "retweet". Dette innbærer å ta en annens melding, skrive RT foran og så poste den på sin egen feed. Tanken er å spre det morsomme/interessante budskapet fra en du selv følger med på til dine tilhengere, slik at de får ta del i morroa. Problemet er at mange følger de samme menneskene, og det kan fort bli veldig mye retweets og lite original informasjon. Dette var lenge kun en konvensjon - Twitter har heldigvis begynt å anerkjenne det som en protokoll, og gitt deg muligheten til å se bort ifra retweets du mottar. Dette innebærer likevel duplisering av informasjon i stor skala.

Søppelpost!
Søker du etter informasjon om et produkt finner du masse, masse info - gjerne fra folk som vil selge det til deg, for en billig penge, og ikke mennesker som har brukt det og ytrer sin personlige mening. Spam-aspektet er også veldig tydelig i form av falske brukerkontoer, som opprettes kun for å spre reklame og gjerne abonnerer på dine poster (i håp om at du skal gjengjelde tjenesten og øke reklamens troverdighet.)

140 tegn
Det er dessverre mye som kan sies langt bedre på 250 tegn enn på 140 tegn. En tweeter må ofte kappe, slipe, knuse, komprimere og tråkke på budskapet for å få plass til det i én melding. Den beste løsningen er ofte å kutte ned på informasjonen - si mindre, men si det på en bedre måte. Personlig synes jeg denne grensen burde vært mer fleksibel - Facebook illustrer at det slett ikke er problematisk at brukerne kan få styre dette mer selv. Opphavet til 140-tegnsgrensen er teknisk - meldingene skulle passe inn i en tekstmelding.

Funksjonalitet? Hvilken funksjonalitet?
La oss ta et par eksempler. Twitter har kun to typer meldinger - en standard tweet og (føyd til forholdsvis nylig) retweeten. Når brukere fører direkte samtaler med hverandre henger ikke tweetene sammen på noe vis, og en samtale mellom to forskjellige personer jeg abonnerer på kan fort okkupere en stor del av statusoppdateringene jeg får fra Twitter.

Det er heller ikke noen mekanisme for å ytre deg om noens oppdatering uten å poste noe selv. Facebook har støtte for begge disse use casene - samtaler mellom to eller flere er faktisk gruppert i samtaler, og du kan trykke "Like" på poster du liker. "Like" gjør det mulig å vise at du har sett en post og synes om den med minimal innsats, og lar posteren vite at noen setter pris på aktiviteten.

En god del av funksjonaliteten Twitter mangler kan legges til ved hjelp av tredjepartsprogrammer, men dette gjør ikke jobben for mannen i gata hvis Facebook har alt innebygd og lett tilgjengelig.

Brukes til alt - av alle
Reklame. Nyheter. Personlig informasjon du helst ikke vil høre. Jobb-skryt du kunne klart deg foruten. Vitser. Tragedier. Alt sammen i 140-tegns informasjonsdæsjer. Ikke overraskende er resultatet kaotisk og håpløst ustrukturert

Hyperaktive brukere og bestemor lever i samme binge
Noen av twitrerne jeg setter mest pris på poster et par ganger i uka. Samtidig følger jeg brukere som spytter ut 20 tweets om dagen. Ikke overraskende drukner mine ettertenksomme venner ofte i all støyen fra de hyperaktive. For en ukes tid siden måtte jeg gi opp en av twitrerne jeg fulgte - det kom riktignok en skikkelig godbit omtrent hvert femtente tweet, men alt innimellom var støy, og det var ikke verdt det i lengden.

Konklusjon: Et unikt rot
Twitter et rot. Det er masse duplisert informasjon, og funksjonalitet er det lite av. Til personlig bruk (les: kommunikasjon med venner) har Facebook fullstendig overlegen funksjonalitet, og pakker dessuten statusoppdateringene inn i en helhetspakke Twitter er sjanseløs mot.

På jobben bruker en del av oss Yammer, en lukket og langt mer komplett tjeneste. Den kopierer funksjonaliteten fra Facebook, har noen godbiter i tillegg og er sperret, slik at den er mer egnet for internkommunikasjon.

Twitter har dog sin egen sjarm. Tjenesten er helt åpen og har brukere i bøttevis; alle er på Twitter. Jeg bruker Yammer til jobb, Facebook til venner, og Twitter når jeg vil si noe til verden. Åpenheten og den enorme variasjonen i brukere og bruksområder gjør Twitter til en slags standardprotokoll for hurtig kommunikasjon på nett, og gjør at jeg vil fortsette som bruker i internett-overskuelig fremtid.