« Hvor smidig kan du bli? | Teknologiblogg | Hundreogførti tegn i rampelyset »

Viktige trender i 2010

Nå har vi lagt 2009 bak oss og gjør det beste vi kan for å komme tilbake til hverdagen etter en god julefeire. Starten på året brukes av mange til å legge nye planer og finpusse på sine strategier. I denne bloggen vil jeg trekke frem noen trender og temaer jeg mener vil være viktige i 2010 og som kan være til inspirasjon for deres virksomhet.

1. Cloud Computing
Dette var utvilsomt fjorårets heteste teknologitema, og vil trolig bli det i år også. Cloud Computing er fortsatt et område som er noe umodent og som mangler de helt store suksesshistoriene her i Norge. Jeg tror at mange virksomheter vil bruke 2010 til å eksperimentere teknisk med Cloud Computing. Samtidig er det viktig at organisasjonens forretningsmessige forståelse for dette området styrkes. 

Som jeg har kommentert tidligere handler ikke Cloud Computing om teknologi, men om hvordan din organisasjon kan utnytte den leveransehurtighet og fleksibiliteten som denne forretningsmodellen kan tilby.

2. Sosiale medier
Oppmerksomheten rundt sosiale medier eksploderte sist år, godt hjulpet av valget i USA (og kanskje vårt eget). Mest oppmerksomhet i media fikk trolig nykommeren Twitter. Men tross oppmerksomheten havner Twitter på en beskjeden 23. plass på Norges mest populære nettsider, mens storebror Facebook kommer på en solid 2. plass, kun slått av Google. Dette bekrefter den meget tydelige trenden vi har sett at sosiale medier har inntatt vårt dagligliv og ikke bare er noe fjortisene driver med. 

Utfordringen for virksomheter i 2010 er å definere hvordan de skal forholde seg til disse nye mediene. Noen vil trolig legge ned forbud mot bruk av denne typen nettsteder på arbeidsplassen, mens andre vil se mulighetene sosiale medier bringer med seg og vil hjelpe sine ansatte til å utnytte dette til noe positivt.

3. Open Source
Godt hjulpet av blant annet FriProg har Open Source kommet høyt opp på agendaen både i offentlig og privat sektor i de siste årene. Det er ikke lenger et spørsmål om man skal bruke Open Source, men hvordan. I dag finnes det Open Source-løsninger for alle deler av en IT-portefølje, da av noen ulik modenhet. 

Jeg mener det kun er et tidsspørsmål før store virksomheter kan nyttegjøre seg av kun Open Source-løsninger. Det som er viktig når man beveger seg inn i den retningen er å se på hvordan man forvalter livsløpet til denne typen løsninger og da spesielt hvordan man får nødvendig support.

4. Smidighet
For at man skal kunne utnytte de tre overstående trendene, må man ha en organisasjon som kan reagere og handle hurtig. Organisatorisk smidighet er spesielt viktig for å kunne utnytte de forretningsmulighetene som Cloud Computing kan gi. Innen programvareutvikling er dette er kjent begrep, godt ledet an av metoder som Scrum og XP, mens det for bedriftsledere nok er et noe ullent tema. 

Jeg tror en fornuftig aktivitet i 2010 vil være å sette seg inn metoder for å implementere smidighet høyere opp i organisasjonen og da kan Lean (best kjent fra The Toyota Way) eller Jugaad (nytt begrep fra India) være en god plass å starte.

5. Software Craftsmanship
Det er en ny bevegelse innenfor programvareutvikling, og den kalles for Software Craftsmanship. Smidig-bevegelsen sier ingenting om hva som forventes av oss som programvareutviklere; det handler om menneske, prosesser og holdninger. Software Craftsmanship går ut på å heve standarden på arbeidet som blir utført av programvareutviklere. Kort oppsummert: Det holder ikke å bare levere fungerende programvare innen tidsfristen, men kildekoden må være av høy kvalitet.

Smidig utvikling har i løpet av relativt kort tid etablert som ny beste praksis innenfor programvareutvikling og det er mye som tyder på at man nå er på toppen av hypen. Men smidig fokuserer lite på hvordan programvareutviklere jobber og selv om alle er smidige, kan man fortsatt lage dårlig kode som er vanskelig å endre og vedlikeholde. Jeg tror at vi i 2010 vil se økt fokus på Software Craftsmanship, spesielt siden det kan virke komplimenterende til smidig.

6. Tablet/lesebrett
Amazon har gjort Kindle tilgjengelig over hele verden, og i desember rapporterte Amazon om at de hadde solgt flere e-bøker enn papirbøker. Apple kommer til å lansere en egen tablet: iSlate. Jeg tror at disse aktørene i samarbeid med mediebransjen kan få til en god distribusjon av elektronisk innhold.

Vi kommer sikkert også til å oppleve og ta i bruk mange nye applikasjoner som gjør informasjon tilgengelig eller delbar. Utviklingsmiljøet på Apple-platformen har blitt veldig stort på grunn av iPhone, og det er grunn til å tro at denne utviklingen bare vil gå raskere og raskere. Vil 2010 bli året da næringslivet begynte å tenke på hvordan de kan dra nytte av en slik enhet?

Kommentarer

Fin post Steinar, og jeg er i hovedsak enig med påstandene dine, men et par kommentarer til avsnittet ditt om smidig og software craftsmanship.

Du nevner at smidig-bevegelsen ikke sier noe om hva som forventes av oss som utviklere. Det stemmer ikke helt. eXtreme Programming (XP) har flere konkrete punkter som tar for seg hvordan vi som utviklere burde jobbe mest mulig effektivt.

XP tar for seg aktiviteter, verdier, regler og prinsipper som alle gir god konkret veiledning til hvordan vi som utviklere burde jobbe mest mulig effektivt i prosjekter.

Dessverre har ikke XP blitt adoptert i samme grad som Scrum. Sikkert mye på grunn av de konkrete tekniske aktivitetene som beskrives i XP, et navn som kanskje blir for "ekstremt", samt at Scrum har hatt enormt gode selgere.

Om du setter likhetstegn mellom Scrum og Agile er jeg enig i påstanden om at vi smidig-bevegelsen ikke sier hva som forventes av oss utviklere. Og nettopp dette er et av hovedproblemene med Scrum.

Jeg tror det var Ward Cunningham (uten at jeg kan finne sitatet nå i farten) som sa at Scrum som prosess utenaktivitetene/prinsippene fra XP kan gjøre at du ikke oppnår effekt med Scrum.

Jeg tror at Software Craftsmanship ikke bare blir viktig i 2010, men hele det neste tiåret. Dette var bie Dr. Alistair Cockburn poengterte i hans keynote på Agile 2009, hvor han snakket om Craftsmanship som en smidig i det neste tiåret.

Det blir spennende å se hvordan store selskaper som Capgemini vil forholde seg til Craftsmanship trenden og bevegelsen. RightShore og industrialisering er jo en sentral del av strategien vår. Craftsmanship er jo på mange måter et motstykke til industrialisering. Craftsmanship fokuserer på individet og yrkesstolthet, noe som vanskelig lar seg forene med et syn der man ser på utviklere som en ressurs man kjøper pr. kilo.

Spot on kommentar Jonas :-)

Sitatet du sikter til var det Ron Jeffries som hadde: I en liste over ting som vil motvirke effekten av Scrum nevner han "failure of the team to inspect and adapt, especially in taking on good development practices such as found in XP." (http://www.scrummaster.com.au/Article.mvc/detail/48)

En annen analogi er 'the weakest link'; man er aldri mer smidig enn det svakeste leddet i prosjektet. Uten gode tekniske praksiser (TDD, kontinuerlig integrasjon, automatiske akseptansetester osv) får *koden* fort denne nominasjonen, i form av "teknisk gjeld".

God kommentar Jonas!

Du har selvsagt helt rett når det gjelder Agile og XP. SCRUM er et konsept som er lett og forstå og veldig spiselig for stakeholders pga. at det ikke sier noe om tekniske disipliner som TDD, kontinuerlig integrasjon etc. – som ville vært vanskelig å forstå for en som ikke er en utvikler.


Jeg vil ikke gå så langt som å si at Craftsmanship er et direkte motstykke til industrialisering. Men det er helt klart et annet fokus, hvor man f.eks verdsetter kvalitet over kvantitet. Pete McBreen, Fred Brooks og Paul Graham er noen av de som påstår at en super god utvikler kan være opp til 10 gang så effektiv som en gjennomsnittelig utvikler. Craftsmanship advokerer individene, yrkesstolthet, kunnskapsdeling osv., men det er fortsatt ingenting i veien for å ”industrialisere” med slike ressurser.


Jeg synes også det er spennende å se hvordan store selskaper som Capgemini vil forholde seg til denne trenden. Et hovedargument for RightShoring er at man skal få ned kostnadene. Du kan jo selv tenke deg hvordan effekt det kan ha dersom man har tilgang på ressurser fra lavkostland som ansees som en Master Software Craftsman – en super utvikler.


Jeg har troen på små og effektive team. Et slikt team i et høykostland som Norge, kan fort klare å konkurrere ut en hær av gjennomsnittelige utviklere fra et lavkostland. Vi vet alle hvor stor administrativ overhead det er i store team. James Coplien har gjort en case study som understøtter akkurat dette. Case studyen er basert på teamet som utviklet Borland Quattro Pro for Windows. De var i hovedsak et team på 4 mennesker, som i snitt produserte 1000 linjer produksjonskode hver uke.
http://users.rcn.com/jcoplien/Patterns/Process/QPW/borland.html


Fredrik, godt poeng ang. ”the weakest link”:)


Gøran

Jonas, Fredrik og Gøran: Takk for supre kommentarer

De er så gode at jeg ser jeg må gå litt mer i dybden før jeg kan gi et fullgodt svar tilbake - To be continued

Det blir svært vanskelig å bygge en craftsmanship kultur i et miljø hvor forretningsmodellen er basert på å ha en stor pool med lav-kost ressurser med "basiskunnskaper". Med basiskunnskaper tenker jeg på teknologier/profiler som er etterspurte og enkle å selge i stort kvanta (J2EE, .NET etc).

Jeg tviler ikke ett sekund på at det finnes hauger med "master" utviklere fra India eller andre lavkostland - mange av de dyktigste utviklerne jeg har møtt er nettopp fra østeuropa, India eller Kina.

Jeg tviler derimot på om utviklere i lavkostland som verdsetter craftsmenship prinsippene vil trives, eller blomstre i miljøer hvor man primært er ansatt som en lav-kostressurs til outsourcing prosjekter. Da tror jeg heller denne type ansatte vil bryte ut og heller starte nisjeselskaper og konkurrere på lik linje med andre mindre, spesialiserte selskaper (http://michaelfeathers.typepad.com/michael_feathers_blog/2009/09/thoughts-on-the-future-of-the-boutique-software-shop.html).

Vi ser jo hvor vanskelig det er å prise utviklere individuelt i Norge - tenk da utfordringen å selge inn lavtkostressurser til høyere pris som master software craftsman?

Og få en bevegelse som fokuserer på individualitet, yrkesstolthet og kvalitet til å skalere til utviklingssentre på ti-tusener av utviklere tror jeg blir en utfordring. Jeg tror norske selskaper vil ha en stor nok utfordring å dyrke en slik kultur her i landet.

Et interessant innspill i forhold til rightShoring og lavskostland versus høykostland er foredraget til Fredrik Härèn på årets NHO-konferanse. Vel verdt en kikk da det toucher innom både Lean, Jugaad (såvidt jeg kan se) og ikke minst hvordan vi i vesten ser på de såkalte utviklingsland og hvordan de ser på oss, samt hvordan vi ser på oss selv. Link til foredrag: http://video.nho.no/2010/01/fredrik-haren/

I forhold til off-shoring/right-shoring synes jeg John Seddon (http://www.infoq.com/presentations/rethinking-lean-service) har en mengde gode poenger som jeg mistenker kanskje ikke står i fokus hos bedriftsledere som snakker om "industrialisering" av kunnskapsbedrifter. Men hvem vet? Det er et vanskelig begrep å forholde seg til uten mer bakgrunnsinfo om hva det egentlig innebærer.

Hei Knut – Takk for fin kommentar

Veldig interessant at foredragene fra NHO-konferansen er lagt ut – De skal jeg definitivt få med meg og det er trolig andre foredrag som kan være interessante også.

Takk for supre kommentarer Jonas, Fredrik og Gøran. Tenkte jeg kunne starte med sammenligningen av Smidig og Craftsmanship. Jeg tror det kan være et bra verktøy å bruke prosjekttriangelet med kost, kvalitet og tid, hvor du kun har mulighet til velge 2 for ditt prosjekt. Som oftest er kost gitt, og da står valget mellom kvalitet og tid. Jeg vil påstå at Smidig verdsetter leveranser på tid, mens Craftsmanship setter kvalitet høyest. Svaret er dermed verken eller, men et spørsmål om hva kunden verdsetter høyest i et prosjekt; kvalitet eller tid.

Når det gjelder Craftsmanship i forhold til industrialisering og RightShore, er ikke svaret helt enkelt. Selv om jeg kanskje er noe på tynn is her, er av den oppfatning av at vi som bor i et høykostland må jobbe smartere, raskere og ikke minst tilstrebe høyere kvalitet enn våre venner i lavkostland. På denne måten får vi nødvendig erfaring og tyngde til å overføre disse verdiene til våre kollegaer i land der leveranser på tid trolig verdsettes noe høyere (ref Jugaad)

Tror du har helt rett i at fokus vi i høykost land må ha er smartere og raskere leveranser. Men jeg er uenig i måten å oppnå dette på. Påstanden om at det er en slags invers sammenheng mellom tid og kvalitet tror jeg er feil - og det er nettopp dette craftmanship-bevelgesen handler om.

Bob Martin formulerer det flott: "The value that separates amateurs from professionals is that velocity is a direct function of quality. The higher the quality, the faster you go. The only way to go fast is to go well."

Anbefaler hans korte essay 'The Tortoise and The Hare' for en kort og mye bedre formulert argumentasjon for dette enn jeg klarer å komme med på norsk :-)

http://www.artima.com/weblogs/viewpost.jsp?thread=51769

Spennende poeng du har ved å bruke Craftmanship kan man levere raskere og bedre. Dette minner noe om Lean (The Toyota Way) hvor enhver feil fører til stopp på samlebåndet til rot-årsaken er rettet opp. Det kan for en organisasjon ta noe tid før man får opp farten, men når man først gjør det vil farten og kvaliteten være uslåelig.

Vår hovedutfordring vil være å synliggjøre verdien av Craftmanship til våre ledere (og kunder) slik at investeringen som må gjøres for å bli en Craftman gir reduserte kostnader, ellers vil de være fristet til å velge en mer Jugaad-inspirert tilnærming. http://www.businessweek.com/innovate/content/dec2009/id2009121_864965.htm

Legg inn en kommentar

Commenting Policy

Navn:
E-post adresse:
URL:
Husk personlig info?
Kommentar: